GSGroup AS - Redegjørelse Åpenhetsloven

Åpenhetsloven (LOV2021-06-18-99):

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven).

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022, og forplikter GSGroup AS å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med lovens retningslinjer, besvare informasjonskrav fra allmennheten, samt å redegjøre for hvordan arbeidet med aktsomhetsvurderinger blir gjennomført.

Arbeid med aktsomhetsvurderinger

GSGroup er et software-selskap, og har hensynene til miljø, arbeid- & menneskerettigheter og etikk forankret i sitt mandat. Selskapet tar forpliktelsene som fremgår av åpenhetsloven på alvor. GSGroup står for respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og velger å arbeide med ansvarlige leverandører og samarbeidspartnere. 

For GSGroup vil innføringen av lovpålagte aktsomhetsvurderinger bety konkretisering av eksisterende rutiner ved vurdering, håndtering og oppfølging av risiko, med de kravtilpasninger som måtte følge av lovverket. GSGroup er et konsern bestående av 9 datterselskaper og til tross for at enkelte av datterselskapene faller utenfor kriteriene for aktsomhetsvurderingene er det gjennomført aktsomhetsvurderinger av første linje i leverandørnettverket i hele konsernet.

GSGroup har et hovedansvar for å sikre egen leverandørkjede, både hva gjelder direkte leverandører (drift) og deres underleverandører.

Som det følger av OECDs retningslinjer, skal det i tilknytning til sikringsarbeidet utarbeides aktsomhetsvurderinger ved større forretningsbeslutninger. Dette tilfaller utpekte ansvarlige innen aktuelt forretningsområde.

Selskapet anser overholdelse av menneskerettigheter som en selvfølge, og åpenhetslovens formål er i tråd med den interne holdningen og gjeldende retningslinjer.

Prosess og prinsipper

Innholdet reflekterer at arbeidet med disse nye forpliktelsene er i en innkjøringsfase. Vi forventer endringer og tilpasninger etter hvert som det utvikler seg bransjestandarder etc., og jobber dynamisk med implementeringen.

Slik loven krever er prinsippene bak de gjennomførte aktsomhetsvurderingene basert på risiko, og videre utredninger og tiltak prioriteres der risikoen anses størst. Selskapet vil først identifisere og skille ut risikoutsatte leverandører, for så å følge opp disse videre. 

Som et utgangspunkt har man valgt en tilnærming hvor leverandører vurderes årlig. Primærvurderinger gjøres etter geografisk risiko, og sekundært vil bransje- og produktrisiko vurderes.  

Vi baserer våre risikoavveininger på FN’s 17 bærekraftsmål, og benytter blant annet internasjonalt tilgjengelige ratingsystemer for ulike sosiale parameter som informasjonsgrunnlag.

Kriterier for vurdering av risiko:  

International Trade Union Confederation (“ITUC”) sin Global Rights Index brukes til å vurdere risiko etter geografi. Skalaen går fra 1-6, hvor 1 er best.  

I tilfeller hvor en leverandør holder til i en geografi med score høyere enn (>) 2 vil risikoen anses moderat, og likeledes som høy dersom dersom geografien scorer høyere enn (>) 4. 

Menneskerettighetsorganisasjonen Freedomhouse sin årlige «Global Freedom Score»-rapport benyttes til samme formål. Her går ratingen fra 1-100, hvor 100 er best. Denne er sammensatt av egne scorer for borgerrettigheter og politiske rettigheter.  

Geografisk risiko etter Global Freedom Score anses moderat hvis score er lavere enn (<) 70, og høy dersom score er lavere enn (<) 50. 
 

Videre prosess  

I det videre arbeidet prioriteres leverandørene etter risikonivå, fra høyest til lavest. Alle leverandører i klassen «høy risiko» skal gjennomgås nærmere, mens «moderat risiko» holdes under observasjon. Leverandører vurdert til «lav risiko» vil som hovedregel bli holdt på dette nivået frem til neste gjennomgangstidspunkt.  

Gjennomgang av enkeltleverandører på bakgrunn av høy risiko gjøres i den utstrekning som anses nødvendig for å skaffe tilstrekkelig oversikt over status for menneskerettighetsarbeid og arbeidsforhold hos den aktuelle leverandøren. Dette arbeidet gjøres stegvis, og gitt tilfredsstillende resultater på ett steg tas ikke prosessen videre. 

1. Ettergå om leverandøren har offentliggjort egne strategier for arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold. 
2. Kontakte leverandør (via kontaktperson hvis aktuelt) for avklaring av deres forhold til disse områdene.
3. Oppfordre til signering av egen leverandørerklæring med tilhørende forpliktelser.

 
Dersom man ikke kan godkjenne leverandørens virksomhet vil en vurdering rundt hvorvidt transaksjoner kan vedvare kreves løftet til og gjennomført på styrenivå. Som utgangspunkt vil man så langt det lar seg gjøre beholde leverandører, men oppfordre, og dersom mulig insentivere, til bedring av ikke-tilfredsstillende standarder.  

I tilfeller hvor det blir besluttet videre oppfølging vil konkrete alternativer vurderes for hvert enkelt tilfelle. Alternativer kan innebære eksempelvis reforhandling av kontrakter, krav om tilslutning til standarder, signering av selskapets Code-of-Conduct. 
 

Løpende arbeid 

Fremover vil det være nærliggende at man utarbeider rutiner for godkjenning av nye leverandører hvor relevante elementer for arbeidet med menneskerettigheter og arbeidsforhold inkorporeres. Dette vil være et supplement til den øvrige årlige gjennomgangen.  

Vesentlige endringer hos leverandøren vil også kunne utløse tilleggsvurderinger. 

Aktsomhetsvurderinger

Selskapet har identifisert 2787 underleverandører som det er gjennomført aktsomhetsvurderinger av. Underleverandørene er definert som virksomheter som selskapet har kjøpt varer eller tjenester av de siste 3 år. Aktsomhetsvurderingene viser at de fleste leverandørene som benyttes har lav risiko for brudd på menneskerettigheter, samtidig som at det er enkelte leverandører som har moderat og høy risiko. Selskapet har vært i dialog med leverandørene som har høy risiko for brudd på menneskerettigheter og som ikke har uttalt seg eksternt om deres arbeid for å forhindre dette, og vil jobbe for at disse leverandørene signerer selskapets code of conduct.

Totalt anser selskapet at det er moderat risiko for brudd på menneskerettigheter i selskapet første linje i leverandørnettverket.